Nettselskapene har monopol på sin virksomhet, og det er NVE som regulerer hvor mye de får lov til å tjene. Det er ikke bare en begrensning for å hindre at nettselskapene ikke tar overpris. Det er like mye et krav som skal sikre at nettselskapene har en økonomi som er robust nok til å håndtere investeringer og vedlikehold av strømnettet, noe som er spesielt viktig i situasjoner der naturhendelser for eksempel kan føre til store ekstrakostnader ved strømbrudd.
Nettleien går til drift av nettet, til vedlikehold og investeringer, til beredskap, bygging av nyanlegg, til måling, avregning, fakturering og kundehåndtering, til kjøp av strøm til å dekke elektriske tap i nettet (nett-tap), til elsikkerhet og eltilsyn, samt til kjøp av nettjenester fra overliggende nett (i hovedsak Statnett).
Det er de fire kommunene i Dalane som eier Dalane Nett, og et eventuelt overskudd finansierer offentlige tjenester som skoler, barnehager, idrett, brannvesen, kommunale veier, legekontor, kultur med mer.
Det er nettselskapene selv som fastsetter nettleien, men NVE kontrollerer at inntekten nettselskapet henter inn gjennom nettleien ikke er høyere enn det er lov til. NVE fastsetter en grense for hvor høye inntekter et nettselskap kan ha, såkalt inntektsramme. Inntektsrammen justeres årlig.
Fordeling av nettleien på aktørene denne går til:
- Avgifter til staten = 47 %
- Dalane Nett = 42 %
- Lyse Elnett/Statnett = 11 %
De 11 % som går til Lyse/Statnett er nettleie som Dalane Nett må betale for overføring av strøm via andre sine nett.
