Utviklingen i hydrogenmarkedet går raskere internasjonalt enn mange kanskje får inntrykk av i Norge. Det sier Helge Skaarberg Holen, CCO i HYDS.
Nylig besøkte han Egersund for å gi næringslivet et innblikk i hva som skjer i markedet – og hvorfor hydrogen fortsatt kan bli en viktig del av fremtidens energisystem.
– For noen år siden var det nesten en euforisk stemning rundt hydrogen. Nå har markedet blitt mer edruelig, og det er egentlig sunt. De mest luftige prosjektene er borte, mens de solide prosjektene står igjen og utvikler seg videre, sier Holen.
Dette var også et viktig budskap til de fremmøtte da han nylig holdt foredrag under arrangementet til Næringsforeningen i Stavanger-regionen på Grand Hotel i Egersund.
Planlegger hydrogenanlegg på Vestlandet
HYDS arbeider nå med planer om to større produksjonsanlegg for grønt hydrogen på Vestlandet. Begge prosjektene har fått støtte fra Enova og er planlagt med en kapasitet på 20 MW hver.
Det ene anlegget er planlagt på Kaupanes på Eigerøy i Eigersund, mens det andre skal bygges i Florø. Hvert prosjekt har en estimert investering på rundt en halv milliard kroner.
– Hydrogen må spille en rolle
Selv om hydrogen kanskje får mindre oppmerksomhet i offentligheten enn for noen år siden, skjer det mye internasjonalt.
Analyser fra blant annet McKinsey, Boston Consulting Group og World Economic Forum peker alle i samme retning: Hydrogen vil være en viktig del av energimiksen dersom verden skal nå målet om netto nullutslipp.
– Hydrogen er ikke løsningen på alt, men i mange sektorer finnes det rett og slett ikke gode alternativer. Skal vi komme i mål med klimamålene, må hydrogen spille en rolle, sier Holen.
Dette er også noe han legger vekt på når han snakker til norske næringslivsaktører.
Strøm og hydrogen utfyller hverandre
En av grunnene til at hydrogen trekkes frem som en viktig løsning, er kapasiteten i kraftsystemet. Full elektrifisering av alle sektorer vil kreve betydelige investeringer i strømnett og ladeinfrastruktur.
– Strøm og hydrogen er ikke konkurrenter – de utfyller hverandre. Hydrogen kan produseres fra fornybar energi når sol, vind og vann tillater det, lagres og transporteres dit behovet er. Det gjør hydrogen til en fleksibel energibærer der nettkapasiteten er begrenset, forklarer Holen.
Dette perspektivet løftet han også frem da han snakket til næringslivet i Egersund.
Europa bygger hydrogenkorridorer
Et av områdene der hydrogen kan bli særlig viktig, er i tungtransporten. Flere store lastebilprodusenter utvikler nå hydrogenbaserte løsninger for langtransport, parallelt med batterielektriske kjøretøy.
Samtidig arbeides det i Europa med å etablere et nettverk av hydrogenfyllestasjoner langs de viktigste transportkorridorene. EU legger opp til at det skal være fyllestasjoner omtrent hver 200. kilometer langs sentrale transportårer.
– Europa rigger seg nå for hydrogen i tungtransport. Da oppstår spørsmålet: Hva skjer når disse lastebilene kommer til Norge? sier Holen.
Poenget hans er enkelt: Uten fyllestasjoner i Norge kan hydrogenlastebiler fra kontinentet i praksis stoppe ved grensen.
– Hvis lastebiler på hydrogen kommer kjørende fra Europa og opp til Svinesund, men det ikke finnes et sted å fylle i Norge, så stopper det jo der. Hva skal de 5 000 lastebilene gjøre? Bytte trekkvogn? Det er et ganske konkret bilde på hvorfor infrastrukturen må komme på plass også her, forklarer han.
Jobber med norske transportkorridorer
For å løse dette arbeider HYDS nå sammen med transportaktører og andre samarbeidspartnere med å utvikle hydrogenkorridorer for tungtransport i Norge.
Tanken er å bygge opp infrastrukturen steg for steg langs de viktigste transportaksene.
– Vi trenger ikke fylle hele landet med stasjoner fra dag én. Hvis vi etablerer noen strategiske punkter langs de viktigste transportkorridorene, kan vi komme i gang ganske raskt, sier Holen.
Et eksempel han trekker frem er en korridor mellom Oslo og Trondheim, der lastebiler kan gå i fast pendeltrafikk mellom to knutepunkter.
– Hvis du har en stasjon i Oslo og en i Trondheim, kan lastebiler gå i fast trafikk mellom disse. Da får du volum både på stasjonene og på kjøretøyene, og risikoen blir mindre for alle som investerer, forklarer han.
På sikt kan slike korridorer knyttes sammen og danne et mer sammenhengende nettverk.
Ser også mot bygg og anlegg
Hydrogen kan også bli aktuelt i bygg- og anleggssektoren, særlig for større maskiner der batterier kan bli for tunge eller upraktiske.
Blant annet utvikles det nå store gravemaskiner basert på hydrogen og brenselcelleteknologi. Her kan mobile fyllesystemer gjøre det mulig å levere drivstoff direkte ute på anleggsplassene.
– For de største maskinene kan hydrogen gi både rekkevidde og driftstid som gjør nullutslippsløsninger praktiske i bruk, sier Holen.
En mer moden hydrogenprat
Selv om hydrogen fortsatt er i en tidlig fase, mener Holen at diskusjonen rundt teknologien nå er mer konkret enn tidligere.
– Diskusjonen om hydrogen er blitt mer moden. Det handler mindre om visjoner og mer om faktiske prosjekter, investeringer og løsninger som kan tas i bruk, sier han.
Det var også dette han ønsket å formidle til næringslivet i Egersund.
– Dette er en utvikling som kommer til å ta tid, men retningen er ganske tydelig, sier Holen.
